blogg.no » gettingintorebelliuosmode

"Det hjelper faen meg ikke å puste når kostymet fortsatt sitter fast i tollen"

Shoppedagen - I dag har Torunn, Ellen og jeg benyttet oss av gulrotekspressen for å komme oss rundt for å handle det siste vi trengte til laiven. Med tanke på at vi jobbet til kl 03 i natt var i litt trøtte da klokken ringte, dermed endte det opp med denne frokosten på vei ut: 



I løpet av dagen gikk det med en del iskaffe, samt redbull. Kinderegg er forøvrig også strengt nødvendig når man lager laiv.  Vi fikk gjort masse til tross for at vi av og til ble beordret til å spise innimellom slagene, sovnet i bilen og tok oss tid til en liten sniktur innom ToysRus



Vi hadde lyst på dette spillet, men fikk ikke lov av Ellen..


Det ble et puslespill med båtmotiv for damene i stedet..

Vi fikk dog skaffet oss et verktøy som kan bli nyttig når vi farter rundt på Maristuen på lørdag




Etter å ha sovet littegrann fikk jeg en liten krise, men med litt hjelp fra gode venner, og en nødvendig biltur  for å hente nødvendigheter ble kavaleriet tilkaldt: 


(Med kavaleriet mener jeg panda)

En ekstra kjempetakk til Kristine (Tante Flo) som hjalp meg med å tilkalle kavaleriet! 
Stikkord:

"ikke stress - dagen" - med litt stress

 

I dag sto jeg opp tidlig for å trene. Det kan jeg ikke gå glipp av før jeg må. Så var avtalen å reise til Sarpsborg for å besøke min mor som skulle gjøre Torunn sin hender feminine igjen (et av stegene i ?the making of Victoria?). 

 

Min mor i dyp konsentrasjon: 

 

 

Jeg slapp ikke helt unna selv, men jeg kom unna med litt voksbehandling. Som man kan se av bildet så det litt creepy ut, men det var faktisk veldig behagelig og jeg har nå utrolig myke hender. Det kan sikkert ikke skade. 

 

 

Torunn slapp heller ikke unna voksen: 

 

 

 

Dette var som man sikkert kan se ikke særlig stressende, i likhet med et lite bad i mammas spabad sammen med is og et par badegakker. 

 

Vi spiste middag før vi satte oss på toget tilbake til oslo igjen. På turen til sarpsborg sydde Torunn litt på en av kjolene sine mens jeg skrev handleliste over de siste praktiske tingene, og noen andre ting jeg ikke skal legge ut om her. På vei tilbake ble det to laptoper som surret til glede for togets øvrige passasjerer. 

 


Da vi kom til Oslo igjen og satte oss på bussen til Torunn, fikk vi forstyrrende nyheter som gjorde oss utrolig stresset. Vi gjorde det vi kunne for å finne ut av situasjonen, som visste seg å være falsk alarm. Men innen den tid hadde vi alledere gått til innkjøp av stressdempende remedier (sjokolade, nøtter og druer) i absurde mengder. 

 

 

Disse tok vi med til voldsløkka der vi praktiserte litt avslapping. 

 

 

Vi fikk og tid til å stille behov for klatring og annet tull

 

 

Jeg digger virkelig å klatre.

 

 

Turen gikk så til badet hvor vi gjennomførste første steg av ?the making of Tristan? Håret mitt er nå brunt. 


Noen prøver visst å hentyde til at jeg er litt ond :) 

 

Rollen min kunne ikke like gjerne bytte farge fra forrige laiv, så det måtte bare gjøres. Omtrent sånn ser håret mitt ut nå som det er vått

 


ja, jeg er forferdelig fotogen..

 

 

 

 


 

 

Stikkord:

Rasende fredag - en rapport om helgens begivenheter..

Fredag - Raseri åpning av "stressuka" : Etter min siste dag på jobb var jeg alt for sliten til å tenke på laiv for en liten stund så jeg bestemte meg for å slappe av litt på sengen med min mac. Da jeg kom jeg oppdaget jeg at sengen min faktisk var ødelagt, så ødelagt at det trengtes en del skruing til for å få den til å fungere, dog den er så ødelagt at den ikke kan repareres. Fantastisk! 

Jeg bestemte meg for å ta min kjære mac med inn på sofaen, og etter å ha lagt meg til rette kom jeg ikke på nett. På dette punktet var jeg såpass forbannet at det kun var min litt overdrevne kjærlighet til macen min som reddet den fra ikke å bli slengt i veggen. Å restarte modem og router pleier å funke, så jeg tok ut ledningene på begge to. Da jeg plugget dem inn igjen begynte routeren å ryke. Mye! Så altså, nettløs helg. Når passer det best å miste internett? Aldri, forsåvidt, men i alle fall ikke en uke før man reiser til laivstedet! Jeg hadde noe å sende ut og litt reasearch å gjøre, så jeg var ikke en person å være i hus med for å si det sånn. Fant fram den gamle kabelen og skrev litt før min kjære medarrangør, som jeg forøvrig er "gift med" for tiden kastet sin glans over leiligheten. Vi bestemte oss for å legge olme planer mens vi gikk en tur, og endte opp med en liten tur innom "Billabong" (pub på majorstuen) og åpnet "stressuka" med en øl. 

Lørdag - Herskapsmøte med etterfølgende pils, og en overraskelse til arrangørene: På lørdag hadde vi planlagt et møte for herskapet, delt i to. Kvinnene møttes hos vår kokke og gulerotekspress Ellen hvor de spiste kake og la skumle planer som jeg ikke vet noe om siden jeg var på herremøtet der vi drakk Whisky og spilte poker, litt som oss selv, og noen runder i rolle, en fin oppvarming til den forestående laiven. 






Senere på kvelden kunne også arbeidsrollene (våre store helter) beære oss med sin tilstedeværelse, og vi møttes alle på "Asylet" for sosialisering. Vel framme fikk Torunn og jeg en overraskelse av Kristine ("Tante Florence") og Geir (kjøkkenarrangør). Overlevelsespakke for verdens beste laivarrangører. Denne besto av Ris, wokmiks, rett i koppen, pastarett og Mozartkuler, samt det fineste av alt. Et brev til hver av rollene våre og nummer til "taxi, matsentral, kosestasjon, og generell nødnummer" Alle nummerene ti Kristine og Geir. 

Søndag - Ullevålseter, lagerrydding og mulittasking: Vi startet dagen med å sprette opp til Ullevålseter. Det var en  fantastisk tur bestående av gåing i takt til "Good old rebel", utpønsking av planer, rolleprat, solo og vaffler, vassing, jogging, løping, latter og spretting. 


En velfortjent og deilig avveksling. Nå rydder "TurboTorunn" lager, mens jeg multitasker, blandt annet ved å blogge her. 




Følg med for rapporter om videre bedrifter, det er nå 6 dager til vi er på Noresund! 
Stikkord:

Når passer det å miste nettet?

I alle fall ikke to uker før prosjektet med stor P, hjertebarnet. Når man kanskje ønsker å sende ut info, kommunisere med deltagere, blogge etc. Jo da, ikke noe særlig stressende det. Ikke har jeg fått oppdatert meg på hvordan det står til med kostymet mitt som tollkontoret et eller annet sted i England har tatt som gissel heller. 

I mellomtiden har jeg skrevet en god del, mottatt og skrevet festlige brev fra min kone og venn, møtt spillere, og avholdt møte for arbeidsgrupperingen. I tillegg til trening og jobb kan ingen anklage meg for å ha ligget på latsiden i alle fall. 

I morgen har jeg min siste arbeidsdag, og har tatt ut en uke ferie i forkant av laiven for å dedikere meg fullstendig. Så min nye facebookstatus viser at jeg er gift med min kjære medsammensvorne heterofile livspartner, Torunn 
Stikkord:

Kjære tollkontoret i England

Tusen takk for en søvnløs start på natten, og for at dere akkurat nå, omtrent to uker før jeg trenger kostymet mitt, bestemte dere for å holde det som gissel for informasjon. Hjertelig takk for å gi meg en god omgang stress over noe som innvolverer "vente å se" prinsippet, som virkelig ikke er min sterke side. Antagelig betyr dette at jeg har betalt flere dollar enn jeg vil tenke på, samt ventet siden mars på hoveddelen av kostymet mitt forgjeves. Ikke nok med at jeg ikke får akkurat den pakken, det er heller ikke tid til å skaffe noen ny så kort tid før laiven. Det er jo ikke frustrerende i det hele tatt, og jeg er aldri sarkastisk..


Stikkord:

Trist! 

Mens vi satt og skrev i dag fant Torunn denne utrolig triste sangen. 
Det endte med gåsehud på oss begge.. 

The Legend of the Rebel Soldier 

 In a dreary Yankee prison where a rebel soldier lay 
By his side there stood a preacher ere his soul should pass away 
And he faintly whispered parson, as he clutched him by the hand Oh parson,
 tell me quickly, will my soul pass through the Southland? 

Will my soul pass through the Southland, through Old Virginia grand? 
Will I see the hills of Georgia, and the green fields of Alabam? 
Will I see the little churchhouse, where I pledged my heart and hand? 
Oh parson, tell me quickly, will my soul pass through the Southland? 

Was for loving dear old Dixie, in this dreary cell I lie Was for loving dear old Dixie, 
in this Northern State I die Will you see my little daughter, will you make her understand?
Oh parson, tell me quickly, will my soul pass through the Southland?

 Then the Rebel Soldier died.



Stikkord:

tre uker til kickoff - bidrag til avisen mottas med takk

I skrivende stund er det tre uker (minus 16 minutter) til deltagerne våre forlater Oslo og spinner mot Noresund og Maristuen. Der står fire skitnervøse arrangører og biter negler. Hva har vi glemt? Hva gikk til helvete kvelden før, og hva har vi ikke rukket enda? Er det for sent og bare avlyse hele greia og heller ta en ferie?  Jeg gleder meg allerede til å være en herlig ball av relativt samlet stress iblandet vild panikk. I dag skal det skrives noen timer avis, men dette er en oppgave vi ikke har tenkt til å påta oss helt alene. 

Vi har allerede klart å bølle noen av deltagerne til å skrive ting til oss, delvis på bestilling. Så om noen av dere leser dette, tusen takk! For eventuelle deltagere som skulle lese dette, og ikke har skrevet noe enda er det på ingen måte for sent. 

Selv er jeg nå i ferd med å grave fram noen gamle aviser slik at jeg kan omskrive noen artikler. Tordentaler til kvinner som ikke er gudsfryktige nok, tiggebrev om gratis avisabonoment, og dikt om tapte sønner er ganske langt fra min verden..
Stikkord:

Håper ikke naboen ser dette...


Det nye flagget vi hadde bestilt kom i posten for en stund siden, og henger nå i all sin prakt på soveromsveggen min. Godt man bor i 7 etg. Likevel tror jeg ikke det er så lurt å lufte de hvite lakene samtidig. 

Generelt har vi bestil en del stæsj, og mye vi aldri hadde trodd skulle finne veien inn i våre hjem dumper ned i postkassene våre i disse dager.. Siden noen av spillerne våre leser bloggen kan jeg dessverre ikke utdype så mye, men det blir noen små hyggelige overraskelser i alle fall. 

Gleder meg til påske 1865! 

Turbomodus

Gårsdagen var reservert til å skrive avis til Coming Home, med unntak av noen timer som skulle brukes på Carmen. Etter at de fleste solistene hadde fått kostymene sine, og vi hadde en kort oversikt over hvem som mangler, dro jeg på café med macen min, helte i meg koffein i flytende form og ventet på inspirasjonen. Men rett musikk i øret lot den ikke lenge vente på seg. 

Etter en stund fikk jeg selskap av min medsammensvorne, og etter en avgjørelse om å spise litt ute gikk vi hjem for å jobbe. Hjemme var det mildt sagt en del husarbeid som har vært neglesjert til de nabsolutt siste skanse, og da jeg innså at det ikke blir tid før om mange dager, ble det gjort om enn motvillig i starten. Jeg skriver dessuten lite og dårlig når det er rotete rundt meg. 

Etter forvandlingen fra noe som så ut som et bombet etablissement av heller vilsom karakter, til noe som faktisk er noenlunde sivilisert, hadde jeg blitt akkurat så rastløs (fordi jeg har treningsfri helg) at jeg måtte ut å bevege litt på meg. Sitte stille for lenge av gangen har aldri vært min kopp te. En time senere, lit mindre rastløa hadde klokka blitt 23.00. Jeg skulle opp i kl 07.00 i dag tidlig. Ikke et tegn til trøtthet. Ikke litt engang. 

Jeg tenkte at jeg sikkert kunne skrive en time, for å alle fall ha gjort noe denne dagen som tross alt var satt av til skriving. Personlg jobber jeg aldri så effektivt som under press. Den ene timen ble til to, jeg fikk skrevet en god del, og nå er jeg trøtt. 

Det var vardt det..
Stikkord:

Etter panikken..

I går var det akkurat fire uker til laiven og status er: 

Det ser ut til at kostymen min er sendt. Det betyr forhåpentligvis at den snart er i postkassa og jeg slipper å løpe rundt uten jakke, hvilket er å foretrekke. 

Hva angår skrivingen satte jeg på vekkerklokken til 11 i dag, og våknet kvart på. Laptopen har vært i fanget siden, men all tiden har gått med på å svare på mail fra spillerne, snakke med min kjære "kone" på msn, og litt med vår kjøkkenarrangør. Forøvrig har jeg bestilt proteinpulver og vegetabilsk omega 3 på nettet, slik at jeg overlever fram til laiven, hvilket unektelig også er en fordel ;) 

Panikken i går resulterte forøvrig til at det ble gjort litt arbeid. Torunn (medarrangøren min) og jeg laget en detaljert oppriggsplan til når vi kommer til laivstedet, ringte en spiller og maste om vedkommende hadde ordnet seg kostymet og gikk gjennom "Hva kan gå galt! lista i hodet vårt. Det later til at vi faktisk har ganske greit med kontroll. 

Nå skal jeg løpe på prøve for Carmen og kostymenerde litt før jeg returnerer til laptopen og forhåpentligvis får skrevet litt. Kanskje macen min gir meg mer inspiasjon på cafe? 
Stikkord:
Les mer i arkivet » Juli 2010 » Juni 2010 » Mars 2010
hits